Disse luftkvalitetsproblemer er en av grunnene til at vi har begynt å tenke på hvordan vi kunne omvandle ting som folk bruker hver dag – skiver, landbruksavfall og ja, til og med søppel – til en energikilde. Ved å bruke en prosess kalt gassifisering kan vi gjøre akkurat dette, og det er enda mer forbløffende. Syngas er en gassform konvertert fra fast stoff – dette gjør gassifisering avgjørende i mange prosesser. Det kan brukes som brøyne for å drive ting som elektrisitetsgenerering, hjemmeoppvarming og fremstilling av ulike kjemikalier som vi bruker i vårt daglige liv.
Gassifiseringsprosessen begynner med oppvarming av fast stoff i en kameramade spesifikt for gassbehandling, kalt Gassifisering. Denne boksen har bare en minimal mengde oksygen. Denne metoden deler materialet opp i flere gasser ved å oppvarme det. Gasser som karbonmonoksid, hydrogen og metan. De utsluppete gassenes blir deretter fanget og brukt som en potensiell brøyte kilde. Ved å endre temperatur og mengde luft til stede, kan ulike typer gasser produseres, noe som er veldig nyttig for forskjellige formål.
Som du kan forstå, har gassifisering en rekke fordeler som gjør at det er den foretrukne metoden for å opprette ren, fornybar og bærekraftig energi. En annen viktig fordel er at det har potensial til å behandle en rekke materialer som ellers hadde blitt satt på deponier. Spesielt avfallsskog og jordbruksavfall som skåret kan forbrennes i prosessen. Dette er viktig fordi gassifisering ikke bare produserer energi, men forhindrer også at vi kaster unna avfall. Hvis vi kan bruke disse, kan vår behov for ikke-fornybare brøyter som kull eller olje (som også kan forårsake miljøskader) reduseres.
Hovedsakelig skjer det at varme smelter den faste materialet, som igjen bryter ned de kjemiske bindingene som holder alt sammen. Med noen unntak er karbon hovedkomponenten i de fleste faste brøyter. Karbon kan reagere med oksygen rundt seg for å produsere kuldioxid (CO2) når det blir oppvarmet i en oksygen-rik miljø. I fravær av oksygen, vil det kun danne CO (kullmonoksid) isteden. Grunnen til at vi gjør dette, er slik at disse materialene kan tvinges å gi opp sin energi når de ellers ville slippe den ut etter hva som nettopp har skjedd.
Det finnes mange praktiske bruk for gassifisering i industrien. En viktig anvendelse er avfallshåndtering for å generere energi. Byavfall eller avfall fra ulike industrielle prosesser kan bli sendt inn i en gassifiserer for eksempel. I denne gassifisereren, blir avfallet konvertert til syngas. Dette syngas kan brennes for å lage strøm, varme og til og med kjemikalier som hydrogen eller amonnjak som brukes i mange industrielle prosesser.
Gassifisering har også potensial innenfor biofuel-området. Biofuels er brændstoffer som er avledet fra fornybare kilder som tre, halm eller majs. Gassifisering kan konvertere disse materialene til syngas, som deretter kan konverteres til flydende biofuels som etanol eller diesel. Dette biodieselen brukes til å drive kjøretøy som en substitutt for bensin og diesel som produseres fra naturlege fossile branner.
Disse er fordelsene, men det finnes også utfordringer og begrensninger som en forsker må ta hensyn til under gassifisering. En av de viktigste problemstillinger er at både å sette opp og drift av gassifiseringsanlegg kan være kostbart. En gassifiserer krever spesialutstyr og trenede mennesker for å få det til rette. Dette kan være en hindring for mange selskaper og samfunn som planlegger å adoptere denne teknologien.
Copyright © Qingdao Kexin New Energy Technology Co., Ltd. All Rights Reserved - Blogg - Personvernerklæring